Har du mistet en eller flere tenner, kan en tannbro være løsningen som gir deg et helt tannsett igjen. Broen fyller igjen hullet der tannen manglet, og hindrer nabotennene i å forskyve seg inn i det tomme rommet. Her går vi gjennom hva en tannbro er, hvilke typer som finnes, hvordan behandlingen foregår, og hvordan du tar vare på broen etterpå.
Hva er en tannbro?
En tannbro er en fast tannerstatning som settes inn i hullet etter en eller flere tapte tenner. Broen festes til de naturlige tennene på hver side av mangelen, de såkalte støttetennene, eller i noen tilfeller til et implantat. Materialet varierer – porselen, keramikk eller en kombinasjon av porselen og metall er mest vanlig i dag, mens gull fortsatt brukes i enkelte tilfeller. Selve mellomleddet, tannen som erstatter den tapte tannen, kalles gjerne en pontic.
Grunnen til at mange velger å erstatte en tapt tann, er at nabotennene over tid kan begynne å bevege seg inn i det tomme rommet når det ikke lenger er noe som holder dem på plass. Det kan gi skjevheter i bittet, dårligere tyggefunksjon og på sikt flere tannproblemer. En bro stabiliserer tannraden og gjenoppretter både tyggefunksjon og et naturlig utseende.
De vanligste typene tannbro
Det finnes flere typer bro, og hvilken som passer best avhenger av hvor mange tenner som mangler, hvor i munnen de sitter, og hvor sterke nabotennene er.
Tradisjonell (fast) bro
Den vanligste brotypen i dag er den faste, tradisjonelle broen. Støttetennene på begge sider av mangelen slipes ned, og det festes kroner, gjerne i porselen, på dem. Mellomleddet forankres mellom disse to kronene, slik at hele konstruksjonen blir stabil. Denne typen bro egner seg godt når det finnes friske, sterke tenner på begge sider av hullet.
Frittbærende bro
Hvis det bare finnes en støttetann på den ene siden av mangelen, kan tannlegen anbefale en frittbærende bro, også kalt fritt frambygg-bro. Da festes broen kun til tannen eller tennene på én side. Løsningen brukes sjeldnere enn den tradisjonelle broen, siden den ofte gir mer belastning på den ene støttetannen, men kan være aktuell når anatomien ikke tillater noe annet.
Maryland-bro
En Maryland-bro er et mer skånsomt alternativ som ofte brukes når nabotennene er sterke og i utgangspunktet friske. I stedet for å slipe ned hele tannen, festes broen med en tynn ramme av metall eller keramikk på baksiden av nabotennene. Fordelen er at man bevarer mer av den naturlige tannsubstansen, men løsningen er ikke like solid som en tradisjonell bro og egner seg best der tyggebelastningen er lavere, for eksempel foran i munnen.
Bro, implantat eller protese – hva passer for deg?
Tannbro er bare én av flere måter å erstatte tapte tenner på. Valget avhenger av hvor mange tenner som mangler, hvor de sitter, og hvor sterke nabotennene er. Et tannimplantat, hvor en kunstig tannrot forankres i kjevebenet, er et annet alternativ mange tannleger anbefaler når nabotennene er helt friske, fordi man da slipper å slipe dem ned. Alt om tenner har foreløpig ikke en egen artikkel om implantat, men be gjerne tannlegen om en vurdering av begge alternativene før du bestemmer deg.
Mangler du derimot svært mange tenner, eller alle tennene i en kjeve, er gjerne en tannprotese mer aktuelt enn en bro. En protese er avtakbar og bygges opp av en tanntekniker, mens broen sitter fast i munnen hele tiden. Fordelen med bro og implantat er at de oppleves mer som egne tenner i hverdagen, mens protese ofte er et rimeligere og enklere alternativ når mange tenner mangler.
Slik foregår behandlingen
Bro-behandling starter som regel med at tannlegen kartlegger omfanget av problemet ved hjelp av røntgen og avtrykk eller skanning av tennene. Dette avgjør hvilken type bro som passer, og gir grunnlag for et prisoverslag som du bør be om før behandlingen starter, siden prisene varierer mye fra klinikk til klinikk. Har en av støttetennene dype hull eller skader i nerven, kan det være nødvendig med en rotbehandling før broen settes inn, slik at tannen er frisk nok til å bære belastningen.
Ved første konsultasjon slipes støttetennene til, og det settes inn en midlertidig bro mens den permanente broen produseres, ofte hos en tanntekniker. På neste time tas den midlertidige broen ut og erstattes med den permanente, som tilpasses og limes fast. Hele forløpet strekker seg vanligvis over to til tre besøk.
Fordeler og ulemper med tannbro
Som med de fleste tannbehandlinger er det fordeler og ulemper å veie mot hverandre.
Fordeler:
- Broen gir et naturlig utseende og hindrer at kinnet faller inn der tannen manglet.
- Med god stell holder en bro ofte i 10–15 år, i noen tilfeller lenger.
- Behandlingen er forholdsvis rask sammenlignet med andre løsninger, og krever vanligvis bare noen få tannlegebesøk.
Ulemper:
- Ved en tradisjonell bro må friske støttetenner slipes ned for å gi plass til kronene.
- Nedslipingen er irreversibel, og støttetennene vil alltid trenge krone fremover.
- Det er vanlig med noe følsomhet for varmt og kaldt i tennene de første ukene etter behandlingen.
Stell og holdbarhet
Hvor lenge broen varer, avhenger i stor grad av hvor godt du følger opp den daglige rengjøringen. Sammenlignet med egne tenner krever en bro litt ekstra oppmerksomhet, fordi det er vanskeligere å komme til under mellomleddet med vanlig tanntråd.
- Puss tennene grundig minst to ganger daglig, og bruk gjerne fluortannkrem for å beskytte støttetennene.
- Rengjør under broen med superfloss, tanntrådholder eller interdentalbørste – vanlig tanntråd kommer ikke alltid til mellom broen og tannkjøttet.
- De første ukene etter innsetting kan det lønne seg å velge mykere mat og unngå svært hardt eller klissete å tygge på.
- Møt til jevnlige kontroller hos tannlegen, slik at broen og støttetennene følges opp over tid.
Når bør du kontakte tannlege?
Kontakt tannlegen dersom broen føles løs, vipper, eller det gjør vondt når du biter sammen. Sterk eller vedvarende smerte, eller kraftig hevelse i kjeven eller ansiktet, bør ikke ignoreres.
Ved akutt eller kraftig hevelse, eller smerte som ikke gir seg: kontakt tannlege eller legevakt samme dag.
Vil du lese mer om andre løsninger for å erstatte eller reparere tenner, finner du flere artikler i vår fagstoff-oversikt, blant annet om tannfylling.