Munntørrhet er mer enn en kort stund med tørste. Når munnen kjennes tørr ofte eller over lang tid, kan det bli vanskeligere å snakke, tygge og svelge. Tennene mister også noe av den naturlige beskyttelsen fra spyttet. Her får du vite hva som kan ligge bak, hva du kan prøve selv, og når det er lurt å få en vurdering.
Hva er munntørrhet?
Munntørrhet, også kalt xerostomi, er følelsen av å være tørr i munnen. Det er ikke helt det samme som hyposalivasjon, som betyr at en måling viser at spyttproduksjonen er lav. Du kan føle deg tørr uten at spyttmengden er målt, og du kan ha lav spyttproduksjon uten sterke plager. Helsedirektoratet forklarer forskjellen mellom disse to tilstandene.
Spytt fukter slimhinnene, hjelper oss å tygge og svelge, skyller bort matrester og bidrar til å beskytte tannoverflatene. Når det blir mindre spytt over tid, kan risikoen for hull i tennene og plager i munnen øke.
Vanlige tegn
Munntørrhet kan merkes på flere måter:
- Tørr eller klebrig følelse i munn og hals
- Behov for å drikke vann ofte, også om natten
- Seigt spytt eller tørr og sår tunge
- Vansker med å snakke, tygge eller svelge tørr mat
- Endret smak eller vedvarende dårlig ånde
- Flere hull enn før, eller irritasjon i slimhinnene
Hvite eller røde flekker, svie og sårhet kan også skyldes andre forhold. Langvarig munntørrhet er blant risikofaktorene for trøske, men slike tegn må vurderes av lege eller tannlege. Helsenorge beskriver hvordan trøske undersøkes.
Hva kan være årsaken?
En tørr munn kan komme av noe enkelt og kortvarig, som lite væske, munnpusting eller stress. Når plagene varer, kan legemidler, sykdom eller behandling være en del av forklaringen. Mange legemidler kan redusere spyttproduksjonen. Strålebehandling mot hode- og halsområdet kan også påvirke spyttkjertlene.
Ikke stopp eller endre et legemiddel på egen hånd. Snakk med legen som har skrevet det ut dersom munntørrheten startet etter en ny medisin eller doseendring.
Helsedirektoratets råd sier at helsepersonell kan kontakte fastlegen når et legemiddel ser ut til å redusere spyttet, slik at legen kan vurdere dose eller et annet middel. Årsaken bør avklares før rådene tilpasses.
Hvorfor betyr spyttet noe for tennene?
Spytt bidrar til å nøytralisere syrer og reparere tidlige mineralskader i emaljen. Ved vedvarende lav spyttproduksjon kan hull utvikle seg raskere. Helsedirektoratet opplyser at fluor forebygger karies ved munntørrhet. Dette gjør daglig tannpuss og et riktig fluoropplegg ekstra viktig. Les også guiden om tannfylling hvis du vil vite hvordan et hull blir behandlet.
Munntørrhet kan også gjøre slimhinnene ømme. Bruk en myk tannbørste og puss rolig. Hvis tannkjøttet blør eller er hovent, finner du flere råd i artikkelen om tannkjøtt og betennelse.
Dette kan du prøve selv
- Ta små slurker vann gjennom dagen.
- Tygg sukkerfri tyggegummi eller bruk sukkerfrie pastiller hvis spyttkjertlene fortsatt kan lage spytt.
- Puss to ganger daglig med fluortannkrem. Spytt ut, men ikke skyll bort fluoren med vann med en gang.
- Unngå hyppige sukkerinntak og sure drikker mellom måltidene.
- Prøv gel eller andre spytterstatninger fra apotek ved uttalt tørrhet.
Behovet for ekstra fluor varierer. Helsedirektoratet nevner blant annet fluortabletter, tyggegummi, skyll og høykonsentrert tannkrem som mulige tiltak for personer med nedsatt spyttproduksjon. Få råd fra tannlege eller tannpleier før du starter et sterkere fluorprodukt, særlig hvis barn kan få tak i det.
Når bør du kontakte tannlege eller lege?
Bestill en vurdering hvis munntørrheten varer i flere uker, forstyrrer søvn eller måltider, eller du får nye hull, sårhet eller andre tydelige endringer i munnen. Tannlegen kan undersøke tenner og slimhinner, vurdere kariesrisiko og måle spyttproduksjonen. Legen kan vurdere sykdom og legemidler.
Bor du i Ålesund og trenger en klinisk vurdering, er Aksla Tannhelse en lokal allmennklinikk. Du kan også bruke oversikten for å finne tannlege et annet sted i landet.
Denne artikkelen gir generell informasjon. Den kan ikke finne årsaken til dine plager eller erstatte en undersøkelse.